Finn din kostplan


Jeg jobber til daglig å hjelpe folk til bedre helse gjennom testinger og behandlinger. Men egeninnsats er også avgjørende for å opprettholde eller skape god helse. Hvis man har helseplager, bør man spørre seg selv hvorfor har jeg fått disse plagene og hva kan jeg gjøre selv av endringer. De fleste helseplager i dag er relatert til livsstil.

ENDRING AV KOSTHOLDET

Jeg synes kostopplegget til Thor Fosheim er meget spennende. Etter å ha lest dette opplegget, er jeg rimelig overbevist at dette har noe for seg. Søk på SPØR THOR på Facebook.

Der kan du velge den kostplanen som kan passe deg, ut fra de helseutfordringer du har. Hvis noen av de ting du ikke tåler står der, kan du bare utelate dem. Det jeg finner veldig interessant er det fokus disse kostplanene har på å få en normal tarmflora. Noen av dem tar også hensyn til de som har plager i mage/tarm funksjonen.

Her er kostplaner for deg med diabetes, for deg som skal gå ned i vekt t, som ønsker å beholde optimal helse, vitalitet, mye energi, og samtidig eldes langsom. Andre kostplaner som er fri for alle kornprodukter, og kan derfor benyttes av alle med glutenallergi eller cøliaki, og for en rekke andre helseplager.

Meld deg inn i gruppen og finn din kostplan.

"La din mat bli din medisin og din medisin din mat" Hippokrates

En av de ting jeg leste der er hva potetmel og vann kan gjøre for mikrobiomet og tarmfloraen i tykktarmen. Jeg gjengir noe av dette her:

"La potetmel bli en del av ditt kosthold! Ja, du leste riktig. Jeg vil slå et slag for bedret tarmflora, den delen av kroppen de fleste glemmer samtidig som nyere forskning viser at vår tarmflora (mikrobiom) er helt avgjørende for vår helsetilstand.

- Potetmel kan opptre på to måter i kroppen – enten som en blodsukkerøkende «versting» eller som næring til de gode tarmbakteriene (prebiotika). Og du velger selv hvilken rolle potetmelet skal ha. For potetmel som blir varmet opp tas opp i tynntarmen og gir en kraftig blodsukkerstigning, mens potetmel som inntas uten oppvarming er resistent (resistent stivelse), og passerer uendret gjennom tynntarmen og videre til tykktarmen. I tykktarmen blir potetmelet (og all annen resistent stivelse av naturlig opprinnelse) til mat for de gode tarmbakteriene, på samme måte som løselige fiber. - Men resistent stivelse anses å være overlegen når det gjelder å øke produksjonen av smørsyre (buturat) i tykktarmen. Smørsyre som næring til cellene i tykktarmen gir lavere pH, noe som fremmer veksten av gode bakterier, mens de helseskadelige bakteriene øker i omfang ved en høy pH. Via mekanismer som ikke er avklart, men etter hvert godt kjent, reduserer resistent stivelse både det fastende blodsukkeret og blodsukkerstigningen etter et måltid. Det oppnås mao bedre blodsukkerkontroll – noe som er spesielt viktig for overvektige og personer med diabetes. Av andre positive egenskaper som er registrert er økt metthetsfølelse, mindre problemer for personer med «lekk tarm», rensing av tarmen for dårlige tarmbakterier, økt opptak av magnesium.

-Tykktarmen er det organet som inneholder flest neuroner (en type nerveceller) etter hjernen. Neuroner er hjernens nettverk for kommunikasjon og informasjonsutveksling med resten av kroppen. Det antas at ved høy pH (mange helseskadelige tarmbakterier), så reduseres kommunikasjonen mellom tykktarmen og hjernen, noe som kan bidra til leptin- og insulinresistens. Leptin er et hormon som produseres i fettcellene og som ved høye nivåer forteller hjernen at vi er mette og kan slutte å spise. Når vi blir leptinresistente så mottar ikke hjernen disse signalene, og vi forsetter å være sultne. Jeg vil slå et slag for bedret tarmflora, den delen av kroppen de fleste glemmer samtidig som nyere forskning viser at vår tarmflora (mikrobiom) er helt avgjørende for vår helsetilstand.

- Nå vil sikkert mange allerede ha konkludert med at det jeg her skiver må være feil, fordi inuitter har klart seg bra og holdt seg friske gjennom alle tider på kun fett og protein, og uten noen form for tilførsel av fiber eller resistent stivelse til tykktarmen. Det er lett å tro at det er slik. Men inuittene – og andre folkeslag som i hovedsak inntar animalsk føde, spiser hele dyret, ikke bare det finmalte proteinet, slik de fleste i dagens gjør i vestlige samfunn.

De spiste hud, tarmer, indre organer, sener, brusk, blod osv. Også i dag finnes rester av denne kulturen i våre butikker da vi kan kjøpe pølser som i stor grad består av organer og blod. Mye av dette er tungt fordøyelige næringsstoffer og passerer derfor helt til tykktarmen der det blir mat for de gode tarmbakteriene, på samme måte som løselige fiber og resistent stivelse. Så selv om ikke folkeslag som levde på animalsk føde, fikk tilført løselige fiber eller resistent fiber gjennom kosten, fikk de gjennom å spise tilnærmet hele dyret, i seg deler - som tykktarmen kunne bruke til å danne de kortkjedede fettsyrene på samme måte som ved inntak av løselig fiber og resistent stivelse. Jeger- og sankere fikk derimot i seg store mengder løselige fiber gjennom de plantene de spiste. - Det er foretatt tester på overvektige personer for å avdekke hvordan produksjon av smørsyre påvirkes av kostholdet. Resultatet var skremmende.

Når overvektige personer reduserte sitt kosthold til kun 24 g karbohydrater pr dag ble mengden smørsyre i tykktarmen redusert til 23 % av hva tilfellet var når de spiste en karbohydratrik kost på 399 g karbohydrater pr dag. Dette viser hvor viktig det er å kombinere LCHF med tilstrekkelig kunnskap. - Det er riktig at karbohydrater ikke er et essensielt næringsmiddel (kroppen produserer selv den lille mengden karbohydrater - ca 30 g) som noen få celler i øyne, blod og nyrer trenger hvert døgn). Men at karbohydrater ikke er essensielt næringsstoff betyr kun at vi kan overleve uten. Men et ambisjonsnivå om kun å overleve er for de fleste ikke mye å strekke seg etter! - Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at jeg i mine oppskrifter (som nesten 200 personer i gruppen har anskaffet) benytter mye grønnsaker (som vokser over bakken) samt mye bladsalat. Det er helt riktig, og forklaringen finner du i det jeg har skrevet ovenfor. Nyere forskning viser at vår helsetilstand og vårt immunforsvar er styrt av vårt mikrobiom (sammensetningen av tarmbakterier).

Derfor vil jeg at du skal være veldig bevisst på at du lar de gode bakteriene i tykktarmen får nok resistent stivelse og løselige fiber. Benytter du et strikt LCHF-kosthold uten å tenke på dine gode venner i tykktarmen vil du neppe oppnå optimal helse. Jeg sier ikke at du vil bli syk, men jeg tror det er grunn til å mene at du vil kunne oppnå bedre helse om du tenker på dine venner i tykktarmen. Det er sterke indikasjoner på at bl.a kreft i tykktarmen og endetarmen kan oppstå når tarmfloraen blir ugunstig. En slik antagelse er vel også ganske logisk. - Og til alle dere som har lest at stivelse blir resistent når den varmes og avkjøles, så har jeg en bønn – glem det! Det er ikke sant. Det skjer riktignok i en viss grad, men i en særdeles liten grad, så lite at det ikke har noen betydning. Så glem først som sist at det er mulig å få ris, pasta og poteter til å bli helsefremmende gjennom oppvarming og avkjøling.

Her er noen tall som jeg håper vil overbevise deg. Resistent stivelse pr 100 g i varmede og avkjølte næringsmidler; poteter 3,2 g – potetmel 3,8 g – Cornflakes 2,8 g – knekkebrød av rug 1,2 g – hvetekli 0,42 g. Resten av stivelsen i disse næringsmidlene blir tatt opp på vanlig måte i tynntarmen. - Men om vi ser på potetmel som ikke er oppvarmet så er hele 97,6 % av stivelsen resistent og vandrer helt til tykktarmen der den gir de gode tarmbakteriene et festmåltid, til glede for hele kroppen.

- Hvordan kan du så innta potetmel, og i hvilken mengde? De som har studert virkningen anbefaler 3 – 4 spiseskjeer pr dag (30 – 40 g), større mengder har ingen hensikt. Ta en spiseskje til hvert måltid slik at inntaket blir fordelt over dagen. Du rører ut potetmel i kaldt vann og drikker det. Potetmel har ingen smak og er uproblematisk å innta på denne måten.

Men her kommer en liten advarsel til alle med følsom tarm (IBS) og til alle med en dårlig tarmflora i utgangspunktet – dere vil kunne oppleve mye tarmgass og -derfor noe smerte. Start derfor ikke med 4 – 5 spiseskjeer pr dag, men kanskje med en teskje og kun en gang pr dag. Øk så gradvis og føl litt på hvordan magen reagerer. Det skal iflg de som har forsket på dette gå relativt raskt og etablere en fornuftig tarmflora (1 til 2 måneder).

- Men kanskje like viktig som å tilføre de gode tarmbakteriene et festmåltid 4 ganger daglig, er det å sørge for at man har noen tarmbakterier som kan nyte festmåltidene. Og som du vet anbefaler jeg melkesyrebakterier i kapselform. Det gir et bra tilskudd av gode tarmbakterier samtidig som inntak av potetmel utrørt i kaldt vann (resistent stivelse) samt løselige fiber fra frø, grønnsaker og bær skaper et fornuftig næringsgrunnlag for de samme bakteriene. Og ingen av delene øker blodsukker og insulin samtidig som antall kalorier er svært beskjedent. Som bonus kan du regne med bedre insulinfølsomhet, lavere blodsukker, raskere metthetsfølelse, og bedret helse generelt"


29 visninger